I januar 2020 flyttet min søster Lisbeth og jeg fra Oslo til Eva Julia på småbruket i havgapet i Hustadvika. Sammen skulle vi skape både et hjem og en arbeidsplass. Men i mars samme år kom COVID restriksjonene, og vi ble pålagt å stenge vårt yogastudio i Molde. Det ble begynnelsen på Livets Hage og på OM Stavika.

For når alle planer du har lagt må legges vekk, har du et valg. Du kan miste motet og gi opp, eller du kan se etter nye muligheter. For oss ble valget enkelt. Når vi ikke lenger måtte bruke dagene på å holde et yogastudio i gang, fikk vi tid til å tenke etter hva vi egentlig hadde lyst til å skape. Da kom gleden og kreativiteten, og vi fikk kjenne på styrken i stå sammen i en utfordrende tid.

Noe av det første vi gjorde, var å ta fram spader og begynne å grave. Da Eva Julia flyttet inn i høsten 2018 besto «hagen» rundt huset stort sett av gress og steinheller. Nå var tiden inne for å åpne opp plenen og begynne å dyrke mat og hageglede. Fra denne spede begynnelsen vokste det etter hvert fram en hage med mer enn 40 ulike bed skapt etter no-dig og hugelbed-metoder. Underveis lærte vi forskjellen på å dyrke på en liten parsellhageflekk i Oslo og å samskape med naturkreftene i Hustadvika. For der skjer alt på naturens premisser. Den er gavmild, men også utfordrende. Stormfulle dager setter spor, samtidig gir det en enorm livskraft og vitalitet til alt det som trives under slike forhold. Og det var mye, mye mer enn vi trodde på forhånd. Alt fra våryr asparges til vintervakker grønnkål, spenstige salater, enorme poteter og knutekål til et overveldende blomsterflor.

Vi dyrket på økologisk vis, kortreist og bærekraftig var viktige stikkord for oss. Dessuten ville vi vise at du kan skape mye uten å bruke mange penger. Gaver fra naturen, gode naboer og venner, gjenglemte ting på låven – det finnes nesten ikke grenser for hva du kan skape av det. Tang og tare, kvist og kvast, ull fra naboens sauer, gammelt høy og gjødsel fra egne dyr næret jorda. Sengegavler ble til gjerdeporter, vinballongstativ til bålkurver, kasserte juletrær og avkappede grener til gjerder. Mye av det vi lærte underveis, fikk vi også gleden av å dele med andre. Det ble hagekurs og hagevandringer, besøk av lokale Hagelag og skoleelever.

Hagen vår fikk et navn – Livets Hage. For den rommet alt. Det «stygge» og det vakre. Det skjøre og det kraftfulle. Det store og det bitte lille. Struktur og frihet. Storm og stillhet. Et fargerikt kaos som ga ekstra næring  til alt og alle.

De seks årene vi levde der, med naturkraften og naturkreftene overveldende til stede, har satt varige spor. Det lærte oss om aksept og tålmodighet, men også om kreativitet, generøsitet og kjærlighet. Og mest av alt om tillit. For selv etter den villeste, mest stormfulle vinter kommer det alltid en ny vår. Livskraften lar seg ikke stoppe. Den finner alltid en vei. Og når livet beveger seg i en helt annen retning enn det du trodde, er det bare å gi seg hen. For en hindring du møter på din vei, kan være en invitasjon til å utfolde deg på en helt  annen måte enn du hadde drømt om på forhånd. For alt er i endring. Hele tiden. Livet vokser fram, og vi vokser med. Da kan du skape et paradis på det mest værharde sted – om du følger hjertet og lytter til naturen.