På tirsdag hadde vi vår aller første direktesendte online Fullmåneseremoni sammen med Ingeborg K. Det ble en sterk, nær og nærende opplevelse for alle som var med. En STOR takk til dere! 💖🙏
Da mediterte vi over temaet «hva skal jeg gi slipp på for å gi liv til det nye som skal vokse opp?» Mitt bidrag var dette diktet. Jeg håper det kan inspirere deg også til å tenke igjennom hva det er som du kan gi slipp på nå. Hva er det som ikke lenger tjener deg? Oss? Jorda vår?
Fruktbarhetens gudinne
planter sine frø i dødens muld.
Opp fra henne skjød stiger livet selv fram.
Næret av alt det i oss som ikke lenger hadde livets rett.
Dype røtter finner feste i fortidens levninger.
Spirer skyter fart, båret fram av framtidstro.
Uhindret av fortiden kan det nye ta form.
Ta sats, sprenge seg ut og opp.
Vikle seg ut av alle gamle tråder
som holdt oss fast i en evighet.
Fullmånens lys viser oss vei til mulighetenes elv.
La oss gi oss hen til dens fruktbare flom.
Bente