Så godt det er å endelig kunne møtes på yogamatta igjen! I årets første klasser delte Bente et dikt hun hadde skrevet. Det er en påminnelse om at uansett hva nyhetene – eller værgudene – har å by på, så er vi på vei mot lysere tider. 
Solens gang over himmelen
folder seg ut mer og mer.
Dagslyset strekker seg mot oss,
kommer oss i møte og holder oss i favn.
Et favntak som stadig utvider seg,
skaper rom for tilstedeværelse.
Rom til å kjenne at livet selv
begynner å våkne opp.
Selv en frossen sjel mykner i
møtet med januarsolens glans.