Ord til ettertanke

Bente skriver dikt, både på norsk og engelsk. Det er ord som rører og berører, og som er med på å gi en ekstra dimensjon til  mange av  klassene våre. Her er noen av dem, sammen med Bentes egne bilder

Våren kaller.
Sevjen stiger.
Livskraften ønsker utløp.
Ikke lenger fanget i vinterens fengsel
vil den ut og opp.
Møte lyset.
Møte livet.
Folde seg ut i all sin prakt.
Du ER denne kraften.
Du ER selve livet.
Så la livet leves fullt og helt
gjennom deg.

Å ta steget inn i det ukjente.
Det er selve essensen av å leve.
Fordi du kan ikke se
lenger enn til selve skapelsespunktet.
Og intet eksisterer unntatt
det som er akkurat her og nå.
Det finnes ingen veiviser til framtiden.
Ingen detaljert reiserute du kan følge.
Bare denne nesten uhørlige røsten
i ditt eget hjerte.
Den indre visdommen som viser deg vei,
peker ut retningen du inviteres til å gå.
For hjertet vet veien.
Og for hvert eneste steg
venter det deg en gave.
Men bare hvis du går forbi
alle begrensende tanker og ideer.
For mirakler kan aldri planlegges.
Bare tillates.
Først da kan du ta imot magien
som venter deg bak neste sving.
Det er gaven som ligger i det ukjente.
Det er gaven som livet selv gir oss.

En av mange.
Allikevel enestående.
Det er det du er.
Laget av det samme som stjernene på himmelen.
Født til å lyse sterkt og klart,
selv i den mørkeste time.
Så la ikke ditt lys svinne hen.
Det er ulikt alle andres.
Det er din gave.
En gave du er her for å
dele med oss andre.
Og når du gjør det,
gir du oss det lyset vi trenger
for å vokse selv.